Torshov Sport Fotball sin bruk av sosiale medier og forbedringspotensialer

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

”Det er viktig å være tidlig ute på de plattformene unge er på” sier web-utvikler Øyvind Risjord i Torshov Sport Fotball. Butikken er tilstede på Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat, Google plus, Blogg og Foursquare. De vurderer også livestreaming-tjenester Periscope.

Oversikt over hva de selv skriver om sosiale medier her.

For Torshov Sport Fotball er det viktig å se om kommunikasjonen riktig i forhold til interessentene. Jeg vil vise hvordan butikken bruker sosiale medier til å nå to utvalgte målgrupper interessenter, og hvordan de kan forbedre seg/gjøre det bedre.

Jeg har valgt ut målgruppen 13-24 år og interessenten ”Idrettslag” (heretter klubber) og sett på hvordan de blir kommunisert med i sosiale medier. Jeg har også sett på og drøftet forbedringer. Disse to er valgt fordi de er meget flinke til å kommunisere med den unge målgruppen på sosiale medier, men ikke like flinke med klubbene. Derfor syns jeg det var spennende å se stryker og svakheter i to ulike utgangspunkt. Det er viktig å engasjere målgruppen/interessenten på riktig måte (Li & Bernoff, 2008). Men på hvilken måte skal de engasjere og hvilke kanaler skal de bruke?


1. Privatpersoner 13-24 år

Hensiktsmessige og mindre viktige kommunikasjonsplattformer:

“De unge er de ivrigste brukerne av de nye mediene, de eldre sverger mest til de tradisjonelle, mens middelaldrende befinner seg et sted midt imellom.” (Staude & Marthinsen 2013: 23) Torshov Sport Fotball bruker derfor sosiale medier i stor grad for å nå de unge. Instagram, Facebook, blogg og snapchat, er kanalene de bruker mest i kommunikasjon med de unge. Ifølge Innovasjon Norge er de fire, plattformer unge mennesker er på. Facebook har brukere fra 13-70 år, og er dermed optimal for å nå ulike deler av privatmarkedet for Torshov Sport. 3 167 000 i Norge har profil på Facebook.

Hvordan kommuniserer de med målgruppen 13-24 år?

Jeg vil vise 4 ulike kanaler de bruker for å nå denne målgruppen. Jeg mener de bruker de ulike kanalenes styrke til det fulle. Hans Petter Nygård Hansen sa i forelesning (18 mai 2015) at det var viktig å fokusere på pull istedenfor push. «Der hvor digital marketing er veldig push-fokusert er Sosiale Medier veldig pull-orientert….» (Nygård Hansen 2010). Han snakket om innholdsmarkedsføring og definerte det som å formidle noe som ikke er salgsavgjørende. Påvirke på ulike måter og få kunden til å komme til deg. Det er dette som menes med pull, og jeg mener Torshov Sport Fotball er dyktige til dette mot målgruppen 13-24 i sosiale medier.

– Facebook:
Facebook er den eneste kanalen butikken betaler for å reklamere for i sosiale medier. Filtreringen går på fotballinteresse, 13-17 år og 18-24. Derfor er Facebook en kanalen de bruker tid og penger på for å annonsere til målgruppen jeg har valgt. Vanlige innlegg blir publisert på vanlig måte. De er aktive, bruker konkurranser og stiller diskusjonsspørsmål. Det er tydelig at både likes og kommentarer i hovedsak kommer fra mennesker i aldersgruppen 13-25 år. De er flinke til å bruke video og det er i følge Innovasjon Norge, noe de unge liker. Staude & Marthinsen (2013) understreker at Facebook er en brukervennlig mediekanal og at ”alle” er der. Torshov Sport Fotball sin aktive bruk er det derfor lur da Facebook er en plattform kunden ofte er på, hvor de kan publisere innhold raskt og kommunisere enkelt med kunden.

faceInnholdet de legger ut på siden, skal i hovedsak skape diskusjon rundt produktene. Men hva er godt innhold på Facebook, og er det riktig å gjøre det slik?

– Snapchat:
De bruker snapchat i stor grad for å nå ut til den yngre garde. De kjører egne konkurranser på Snapchat hvor kun følgerne får vite om det. Eget innhold i egne kanaler fører til at følgerne får en grunn til å følge deg. Pøser du ut samme innhold i alle kanaler, viser det at du ikke har forstått mekanismene og styrkene til de ulike mediene. I følge Innovasjon Norge og Staude & Marthinsen (2013: 45), er Snapchat og Instagram kanaler som deler øyeblikk. Her er et eksempel på det og at det er unge som i stor grad følger dem på Snapchat:
snap2

    Screenshots fra TorshovSportFotball sin MyStory på snapchat. Med tillatelse og samtykke fra Torshov Sport Fotball v/ Øyvind Risjord. Jeg har selv valgt å fjerne ansiktene til vinnerne for anonymisering.

Screenshots fra TorshovSportFotball sin MyStory på snapchat. Med tillatelse og samtykke fra Torshov Sport Fotball v/ Øyvind Risjord. Jeg har selv valgt å fjerne ansiktene til vinnerne for anonymisering.

De har også brukt forbilder på sin Snapchat-konto. De lot for eksempel landslagsspiller Stefan Johansen styre Snapchat-kontoen deres dagen han skulle spille cupfinale for sin klubb i Skottland. Han snappet jevnlig dagen i gjennom om forberedelser og hvilket utstyr han brukte. Dette gjorde at de unge følgerne fikk et innblikk i en profesjonell fotballspiller sin hverdag, samt hvilket utstyr han brukte. Forhåpentligvis for Torshov Sport Fotball var dette noe som gjorde at følgerne ville ha det samme utstyret. I det minste ble det en stor greie blant de unge om å følge Torshov Sport Fotball på snapchat. Med det ble altså dette stuntet brukt for å skape kjennskap hos de unge, og skape en verdi og grunn til å handle på Torshov Sport Fotball.
11356182_10155564164360076_138014774_n(1) – Instagram:
Bruker video av fotballstjernene i reklamesituasjon, og med utstyr. Oversikt over hvilke sko som scoret flest mål i serierunden. Konstant ukentlig oppdatering som skaper engasjement og dialog med den unge målgruppen. Samme blir linket til på Twitter, og linken går til hjemmesiden. Men her er det få delinger og visninger. Jeg vil tro at det er fordi få unge er på Twitter, noe også Innovasjon Norge understreker med sine tall.

– Blogg:
Torshov Sport Fotball har egen blogg, hvor ulike bidragsytere skriver jevnlig. Her blogges det om relevante temaer som unge fotballspillere bryr seg om. Egen treningsblogg finnes her, hvor bl.a. unge spillere kan lese om ”Hvordan bli profesjonell fotballspiller”. Jeg mener derfor bloggen Torshov Sport Fotball skriver prater til den unge målgruppen, og viser at de bruker bloggen aktivt som et sosialt medium for å nå ut til unge fotballspillere. Philip Kotler sier at det ”å levere verdi” er viktig, og jeg vil si at det å komme med tips til unge, håpefulle, er å gjøre nettopp dette.

Screenshot fra bloggen til Torshov Sport Fotball
Screenshot fra bloggen til Torshov Sport Fotball

Forbedringer i kommunikasjon med målgruppen 13-24 år.

Jeg mener de har vært flinke å bruke styrkene til de ulike sosiale medier som retter seg mot unge mellom 13 og 24 år. De har hatt denne målgruppen i bakhodet når de har publisert innhold på disse kanalene. Men jeg tror samtidig de kan bli flinkere til å være tydeligere på hva de faktisk vil med innholdet de legger ut. Vil de øke salget, øke merkevarebevisstheten eller vil de skape dialog? Jeg tenker at det å skape en kjennskap hos de unge om Torshov Sport Fotball er viktig, og dermed bør det fokuseres enda mer på ”snapchatstunts” og faste spalter som hvilke sko som scorte flest i Tippeligaen i runden som var. Dette vil skape en ”snakkis” blant de unge, som igjen vil kunne føre til salg. Jeg tror dette er veien å gå for butikken for å nå den unge målgruppen. Bruken av sosiale medier er viktig. Gjøre at unge vil følge på Instagram, Snapchat og Facebook fordi de får tips og det lille ekstra. Bilde av utstyr og pris på Facebook tror jeg fort kan bli kjedelig for dem. Det bør i så fall være laget i videoformat.

Samtidig skal butikken være forsiktige med hva de legger ut på Snapchat i forhold til personvern og juss. Som nevnt over så har de tatt bilde av vinnerne av en Snapchat-konkurranse, hvor det er bilde av 2 gutter rundt 12-13 år. I følge Stine Helen Pettersen sier loven at bilder kan brukes hvis de har allmenn og aktuell interesse.
Foreldre av disse guttene, eller mennesker som ikke har fått tillatelse til å publisere ett bilde, kunne saksøke bedriften om det ikke blir brukt med tillatelse. Det er også noe av grunnen til at jeg har klippet ut ansiktet, selv om jeg har fått tillatelse av butikken selv. Så det er flott at de vil vise frem konkurransevinnere på nett, men de må være klar over de juridiske følgene som kan komme hvis en ikke følger spillereglene. Følges de, vil billedkanalene være et godt verktøy til å vise bilder av mennesker i ført butikkens utstyr.

En annen ting butikken kan se på er hashtags og hvordan de blir omtalt generelt på sosiale medier for å få et innblikk i hva som funker og ikke funker. For den yngre målgruppen jeg har analysert her, så er de flinke til å skape innhold spesifikt på ulike kanaler.

Bloggen kan også forbedres ved å ha intervjuer av fotballspillere som forteller om sine erfaringer med utstyr. Unge vil ha det de beste liker.

Måten effekten av aktivitetene i de ulike kanalene avhanger av hvilket formål de har med kommunikasjonen. Vil de øke kjennskapen er antall likes, kommentarer og views bra. Ved et mål om flere salg kan selvsagt antall salg være en god måling.

2. Fotballklubber

Hensiktsmessige og mindre viktige kommunikasjonsplattformer:

Jeg tenker at Facebook hadde vært en lur plattform å kommunisere i enda større grad til den enkelte klubb. Vi ser også i stor grad at fotballklubbene er i ferd med å bevege seg inn på både instagram og snapchat, men jeg tror ikke dette er kanalen å nå frem til klubbene på.

Hvordan kommuniserer de med klubbene?

Når klubben allerede er kunde så foregår mye på mail og møter idag. Så gjør klubbene litt som de vil etter det. Klubber uten avtale får stort sett kjennskap gjennom ”word of mouth”. Idrettslagene blir altså ikke kommunisert med i sosiale medier. I hvertfall ikke de som allerede er kunder. Så spørsmålet er hvordan de kan bruke sosiale medier i større grad for å nå ut til denne målgruppen. I dag bruker de for det meste word of mouth for å få nye idrettslag til å bli interessert. Det eneste de reklamerer for på Facebook og nyhetsbrev er draktsett som du kan få trykk på. Sånn sett kan en si at de reklamerer ut til potensielle klubber, men kanskje først og fremst til ”vennelag”. Kommunikasjonen ut til klubber som allerede har avtale med går ikke gjennom sosiale medier, men det kunne kanskje være en ide å lage en egen facebookside kun for klubb?
Her er det forbedringspotensial.

Forbedringer i kommunikasjon med klubber:

Ifølge Li & Bernoff (2008) er det viktig å stille seg spørsmålet: ”Når vi målet vi har satt oss med kommunikasjonen? For meg er det vanskelig å ha et fasitsvar på det, men utenifra kan det virke som at de kan være mer synlig for klubbene i sosiale medier. Hvem du skal engasjere er viktig å vite før du finner ut hvor du skal nå de og hva du ønsker fra de. Skal du oppnå flere salg, eller at klubbene blir oppmerksomme? Vil de ha flere klubbavtaler, bør de starte en egen Torshov Sport klubbside på Facebook. Effekten av dette kan for eksempel måles i antall likes på siden, kommentarer eller salg.

I følge Staude og Marthinsen (2013), er det å dele opp kommunikasjonen til ulike målgrupper lurt. For de unge blir Instagram, Snapchat og facebook brukt i kommunikasjon, mens kommunikasjon til klubbene bør kanskje foregå på egen facebookside. Slik vil det også være enklere å ha unikt innhold til den enkelte klubb. På den potensielle klubbsiden kan de ulike kolleksjonene bli vist på video, slik at det er enklere for klubber å se plaggene, samtidig som at video er populært.

Alternativt kan Torshov Sport aktivt identifisere nøkkelpersoner i klubber de ønsker å inngå avtale med og kontakte de. Hvis en kjent klubb eller enkeltperson viser i sosiale medier at de bruker utstyr fra Torshov Sport, vil det engasjere og deles slik at andre følger etter. Dette vil være en nettverkseffekt butikken kan profitere på ved bedre bruk av sosiale medier mot klubbene.

Eventuelle filtreringsmuligheter på Facebook hvor de som bodde i et område fikk reklame om kolleksjonen til den lokale klubben kunne også vært noe. Dette kunne være noe de kunne gjort i fremtiden for å tilrettelegge kommunikasjonen sin ytterligere til den enkelte klubb. Men det kan selvsagt også være bortkastede reklamepenger om klubben allerede har en avtale med Torshov Sport Fotball, og dermed har fått vite om kolleksjonen.

I forrige blogginnlegg gikk jeg gjennom hvilke krav og forventninger ulike interessenter har til Torshov Sport Fotball. Idrettslag krever rimelig leveringstid, at de leverer det som loves og litt kvantumsrabatt. Jeg syns dette kan kommuniseres bedre til idrettslag de ikke har en avtale med allerede. Reklamen de legger ut til klubber om drakter og utstyr bør i tillegg legges til rett før serien starter (mars/april), da det er da klubber som oftest ønsker nytt utstyr.

Kilder:
– «Groundswell» 2008. Charlene Li & Josh Bernoff. Harvard Business Press
– Hans Petter Nygård Hansen. Forelesning 18 mai 2015 Markedshøyskolen.
– Hans Petter Nygård Hansen. 2010 «Top10 gratis SoMe verktøy».
– Innovasjon Norge: Forelesning Markedshøyskolen 14 mai 2015.
– Staude, Cecilie. Marthinsen, Svein Tore. 2013 «Sosial kommunikasjon»Kommuneforlaget As. Oslo
Stine Helen Pettersen
Torshov Sport Fotball Blogg
Torshov Sport fotball på sosiale medier

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Målgruppe og interessentanalyse Torshov Sport Fotball

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail


”Norges beste utvalg av fotballsko og fotballutstyr finner du på Torshov Sport Fotball” skriver butikken på sine nettsider. For at Torshov Sport Fotball skal lykkes med markedsføring i sosiale medier, er det viktig for dem å vite hvilken målgruppe og interessenter de skal kommunisere til. Jeg har sett nærmere på nettopp det i dette blogginnlegget.

Screenshot fra hjemmesiden til Torshov Sport fotball, med tillatelse fra web-redaktør Øyvind Risjord.
Screenshot fra hjemmesiden til Torshov Sport fotball, med tillatelse fra web-redaktør Øyvind Risjord.

 

 

 

 

”Sosiale medier er blitt en integrert del av menneskers digitale hverdag. Derfor er det viktig å være der målgruppen din er, og utnytte mulighetene sosiale medier gir” (Arego). Men med mange ulike sosiale medier, vil det også være noe som fungerer bedre til å nå enkelte målgrupper enn andre. Jeg vil i denne bloggen se på hvem Torshov Sport Fotball sine målgrupper og interessenter er. I en senere bloggoppave vil jeg gå nærmere inn på hvordan de bruker de ulike sosiale kanalene til å nå ut til eksisterende og nye kunder og hvordan de kan forbedre seg. Så hvem er deres målgruppe og interessenter?

Målgruppeanalyse:
Jeg vil bruke verktøyet Audience for å analysere målgruppen. Dette er en 8 punkts liste som beskriver hvem målgruppen er:

1. Analysis:
Torshov Sport Fotball sin målgruppe kan hovedsakelig deles opp i to ulike kundegrupper; Privatpersoner (fotballspillere og fotballinteresserte) og Idrettslag.

– Privatperoner
Hovedsbutikken ligger på Torshov i Oslo, men det er også utsalg i 4 andre byer i Norge og aldersmessig er målgruppen ganske stor. Da Torshov Sport er en etablert og velkjent sportsbutikk som har eksistert i 70 år, vil det være naturlig å fokusere ekstra på de unge som enda ikke har kjennskap til butikken. Web-utvikler peker spesielt på aldersgruppene 13-17 og 18-24 som viktige. Dette er kunder som gjerne skal kjøpe sine første fotballsko selv, og dermed er det viktig at de velger oss. I følge Oslo Fotballkrets er det 50739 registrerte fotballspillere kun i Oslo. Når alle disse trenger utstyr, er det naturlig å tro at dette er en stor gruppe mennesker en må nå ut til. I neste blogginnlegg vil jeg si mer om hvordan de jobber i sosiale medier for å få dette til.

– Idrettslag:
Torshov Sport Fotball er godt kjent i Oslo og Norge generelt for et godt utvalg av alt du trenger for å spille fotball. Alle spillere som er medlem av en klubb, får 20% i butikken slik at mange velger det alternativet. Deres store utvalg og gode service gjør at det blir et enkelt valg. Ulike idrettslag i bl.a. Oslo og Akershus har samarbeidsavtaler med Torshov Sport Fotball. I følge Oslo fotballkrets er det 167 klubber i Oslo Fotballkrets.

2. Understanding:
Målgruppens forståelse av Torshov Sport fotball er at de er en av de ledende forretningene i Norge når det kommer til fotballutstyr.

3. Demographics:
Deres kunder er i aldersgruppen 13-65. Alle Som er fotballinteresserte eller spiller selv. Kundene holder hovessaklig til i Oslo og Akershus, da de kun har utsalg i Sandvika, på Torshov i Oslo, Gjøvik, Fredrikstad, Tromsø. Utstyret er for både jenter, gutter, damer og herrer. Folk fra alle sosiale klasser og utdanningsnivå handler her. De har utstyr som tilfredsstiller de som skal ha det råeste, og til de som kun vil ha det grunnleggende utstyret. På denne måten kan alle handle her, uansett ”ambisjonsnivå”.

4. Interest:
Målgruppen er interessert i Torshov Sport Fotball fordi de har et meget godt rykte og gode priser. Enten du er idrettslag eller medlem i en klubb vil du få rabatt. Samtidig har de et bredt utvalg av supporter og spillerutstyr som gjør at du kan føle deg trygg på at du får det du er ute etter.

5. Environment:
Den yngre målgruppen (13-25) vil hovedsakelig se reklamene for Torshov Sport gjennom sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook. (Jeg vil komme tilbake til dette i neste blogginnlegg.) Ifølge web-utvikler i Torshov Sport Fotball, Øyvind Risjord, går også mye av deres reklame hos de unge spesielt på ”word of mouth”. Deres grep i sosial medier hvor unge er, gjør at praten går. Han nevner også at Torshov Sport Fotball kun kjører betalte annonser på facebook til målgruppen 13-17 og 18-24. Disse blir filtrert på interesser og alder. For de ”eldre” blir Facebook en annonseringskanal, samtidig som de annonserer med en helsiden i VG månedtlig. Men også i den populære fotballtegneserien ”Pondus” annonserer de. ”Pondus” er en tegneserie som også blir lest av voksne mennesker.

6. Needs:
Målgruppen trenger fotballutstyr for å kunne spille. Idrettslagene trenger utstyr for å kle opp utøverne sine og supportere trenger supporterutsyr for å støtte laget sitt.

7. Customization:
Torshov Sport Fotball må tilrettelegge kommunikasjonen etter hvilken aldersgruppe de ønsker å nå. Felles for målgruppene er ønsket om fotballutstyr, men måten de bør kommunisere til de ulike målgruppene må naturligvis tilrettelegges. Torshov Sport Fotball bruker ulike kanaler innen sosiale medier i stor grad for å nå ut til de ulike målgruppene.

8. Expectations:
Torshov Sport Fotball skal i følge seg selv være butikken med det beste utvalget av fotballutsyr og fotballsko i hele Norge. Dette er en målsetning som skaper en forventning hos kunden. Kunden vil dermed ha en forventning av at du vil få det du trenger når du går inn døra hos dem.

Beslutningstakeren:
For Torshov Sport Fotball er det viktig å se på hvem som kjøper varen og hvem som er beslutningstaker. I følge Percy & Rosenbaum Elliot (2012) er det viktig å kommunisere direkte til personen som skal kjøpe produktet, ikke nødvendigvis han som skal bruke det. En mann på 18 år bør kommuniseres direkte med angående fotballsko, da det mest sannsynlig er han selv som skal bruke de og kjøpe de. Er det utstyr til en liten gutt, bør kommunikasjonen gå direkte til foreldrene (fortrinnsvis far). Så hvilke kanaler som skal kommuniseres gjennom avhenger i stor grad av hvem beslutningstakeren er, ikke nødvendigvis bruker. På en annen side er det også viktig å annonsere i kanalene de unge er i, slik at de vet hva de vil ha.

Interessentanalyse:
”Interessenter er grupper og individer som kan påvirke – ha betydning for – eller er påvirket/berørt av, resultatene av en virksomhets forretningside!” (Staude 2015)

Interessentkart:
For å få en god oversikt, vil jeg sette opp et interessekart. Når bedriften er klar over sine interessenter, vil det også bli enklere å kommunisere. De ulike interessentene kan deles inn i følgende kategorier.
– Rammesettere – de som gir eller kan gi organisasjonen rammene den trenger for å eksistere.
– Tilførere – de som organisasjonen er avhengige av leveranser fra for å kunne operere.
– Mottakere – de som tilføres noe av organisasjonen
– Allierte – de som har samme interesser, står overfor samme utfordringer eller deler samme verdier som organisasjonen.
– Ad-hoc-interessenter – de som interesserer seg for bestemte saker eller sider organisasjonen driver med.

(Grunig & Hunt 1984: s. 141) via Staude 30 april 2015.

Jeg fant frem til disse interessentene:

Interessenter Torshov Sport Fotball

Hvordan er interessentene viktige og hvilke krav og forventninger har de?

– Oslo Fotballkrets
Oslo Fotballkrets er en samarbeidspartner og dermed alliert. Denne interessenten er viktig fordi de er den overordnede organisasjonen i Oslo-fotballen. Å ha en avtale med disse betyr at alle arrangementer i regi av Oslo Fotballkrets benytter utstyr levert fra Torshov Sport.

– Leverandører
For Torshov Sport fotball vil det da være de store leverandørene av fotballutstyr som er deres tilførere. Leverandørene til Torshov Sport Fotball er viktig fordi de gjør at butikken har varer å selge. For leverandørene av utstyr er det selvsagt viktig at Torshov Sport gjør det de kan for å selge produktet. Alt fra hvor utstyret blir satt i butikk til reklame, vil ha noe å si for hvordan salget blir. De store leverandørene vil isolert sett ikke bli påvirket av hvordan lille Torshov Sport fotball gjør det, men vil allikevel bli sett på som interessenter slik jeg ser det.

– Idrettslag
For fotballklubber i Norge er Torshov Sport Fotball gull verdt. Gode avtaler på utstyr er noe alle er interesserte i. Derfor er det i deres interesse at Torshov Sport Fotball finnes, slik at dette tilbudet vedvarer. Idrettslagene har lenge vært en stor del av Torshov Sport Fotball sin butikk. De er viktige fordi en klubb ofte trenger mye klær og utstyr, og dermed blir en stor del av omsetningen for butikken. Idrettslagene sin eneste forventning til Torshov Sport Fotball er rabatter.

– Eiere og ansatte
Eiere og ansatte er viktige for bedriften. Som rammesettere er de viktige på hver sin måte. Eiere bestemmer hvordan penger skal brukes, mens de ansatte skal levere kunden en opplevelse som gjør at de vil komme tilbake. I butikken er det et krav å være ”aktiv” fotballspiller, samt ha god kunnskap og interesse for utstyr. En liten prat med butikkansatt Mats Martiniussen gjorde at jeg fikk bekreftet antagelsene jeg hadde på hvilke krav og forventninger de selv har. For han var det å kunne ha et stort utvalg og det nyeste og beste å tilby, viktig. Det kjipeste ville vært om noen kjøpte et par sko fordi det var det eneste de hadde å tilby. Så en forventning om utvalg og kvalitet er viktig for han. De ansatte bruker en lukket facebook-gruppe internt, og mail fra de overordnede. I gruppen får de info og beskjed om påmelding til eventer leverandørene har (nike, adidas) og andre interne ting. Så sosiale medier blir brukt intern for å kommunisere.

– Fotballspillere og fans
Det er her den generelle kunden ligger. Utstyr trengs til mennesker i alle aldre, uansett ambisjonsnivå, om du skal sitte foran tv´en eller løpe rundt selv. Det er viktig for kunden å ha valgmuligheter og at det er enkelt å lett å finne et produkt som passer til en i butikken. Spesielt små barn og ungdom er meget opptatt av å ha det som forbildene sine har av utstyr. F.eks. samme skoene som favorittspilleren sin. Dermed er det en forventning og krav hos disse kundene at Torshov Sport Fotball har dette utstyret.

Punktene nevnt over er veldig viktige å være klar over for å kunne se om dagens kommunikasjon er effektiv og god og for å lage et budskap som fungerer.

For å finne disse interessentene gikk jeg gjennom denne listen:

1. Finne interessentene:
– kartlegg omgivelsene for å finne de viktigste interessentene.
– Hvem er viktige for Torshov Sport Fotball?

2. Forstå interessentene:
– Hva er viktig for interessentene, og hvilke behov har de?
– Avdekke evt. Gap

3. Forklare de:
– kommunisere for å påvirke interessentenes kunnskap eller adferd.

(Morsing & Schults 2006) via Staude (30 april 2015)

I neste blogginnlegg vil jeg gå inn på de ulike sosiale mediene Torshov Sport Fotball bruker for å nå ut til de ulike målgruppene/interessentene. Jeg vil velge ut to ulike målgrupper/interessenter å se nærmere på. Jeg vil også se på hvordan de kan forbedre seg og nå ut på nye måter i sosiale medier og litt rundt jus og etikk.

Kilder:

– Arego – «Sosial tilstedeværelse»
– Cecilie Staude – Forelesning Markedshøyskolen 30 april 2015.
– Grunig, James E. Hunt, Todd 1984: Managing public relations
– Morsing M. ,Schults M.: Stakeholder Communication Strategies:
– Målgruppeanalyse fra ”Writing clear and simple”
Oslo Fotballkrets
– Percy, Larry Rosenbaum-Elliott, Richard 2012. Strategic Advertising Management. 4. utg. Oxford UK: Oxford University Press
Torshov Sport Fotball
– Øyvind Risjord – Web-utvikler Torshov Sport Fotball

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Slik kan Miinto.no øke konverteringsraten!

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Totalinntrykk:
Terning4-150x150
En god og trygg nettbutikk jeg liker veldig godt, men som gjerne kunne vært mer brukervennlig. En meget sterk 4´er på terningen da de bør være tilgjengelig på alle plattformer.

8349-miintono_har_20_rabatt_pa_alt

I denne bloggoppgaven vil jeg vurdere nettbutikken miinto.no. Miinto er en nettbutikk hvor forbruker kan få kjøpt moteklær fra sine favorittbutikker direkte på nett. Les mer og ta en titt på Miinto.no.

Jeg har tidligere skrevet om de 10 ulike kriteriene ehandel.com bruker når de skal vurdere om en nettbutikk er god eller ikke. Klikk deg inn her hvis du vil ha en bedre forståelse av kriteriene.

Alle bilder som er lagt ved kan gjøres større ved å klikkes på.


1. Konsept og strategi.
Terning5-150x150
Miinto sin måte å drive nettbutikk på mener jeg er en strålende måte å samle butikker og gjøre det enkelt for forbrukeren. Kan ligne på konseptet til «Just eat», uten sammenligning forøvrig.

Konsept miinto.no (hentet fra hjemmesiden)
Konsept miinto.no (hentet fra hjemmesiden)

Ved å samle over 400 butikker online, er Norges motemiljø samlet på et sted. Slik jeg ser det, så kan det eneste minuset være at det blir for mye. Herreklær, dameklær, barneklær, sportsklær og interiør. Ved å kun fokusere på f.eks. dame og herreklær, ville det kanskje vært enklere å perfeksjonere enn å gape over alle kategoriene. Men på en annen side er miinto.no kun en samleside for klesbutikker på nett, så det å kunne kjøpe klær til hele familien på et sted er selvsagt et glimrende og effektivt konsept.


2.Førsteinntrykk
Terning4-150x150

Opplevelsen kunden får når han/hun kommer inn på en nettside er essensiell. En vil ikke miste kunden før kjøpsprosessen har startet. Når jeg klikker meg inn på nettsiden, møter jeg en side med mye skrift og mye informasjon, men også flott bilder av produktene. Noe av det første jeg oppdager er symbolet for trygg e-handel, da fargene på symbolet skiller seg fra resten av siden. Dette er veldig bra å vise tidlig slik at kunden vet at det er trygt å handle her.

Førsteinntrykk
Førsteinntrykk

Siden er oversiktig og virker lett å manøvrere seg frem på. Det er også en tydelig søkefunksjon øverst på siden hvor kunden kan søke etter produktet eller merket de ser etter. Kunden bør tidlig få øye på miinto.no sine USPer. Miinto sine unique selling propositions «Fri frakt i hele Norge» og «Alltid 14 dagers returrett» syntes jeg er alt for lite synlig. De er skrevet med liten skrift oppe i det ene hjørnet. Å forstørre disse USPene kan hjelpe kunden til å forstå hvilke fordeler det er ved å handle på Miinto.no. For Miinto.no vil det derfor også kunne være mye penger å tjene. Lite synlige USPer gjør at det blir terningkast 4 på dette punktet.

3. Synlighet Terning4-150x150
Ut i fra mine søk på Miinto.no i google, vil jeg si at de har litt å gå på når det kommer til det å være synlig. En så stor nettbutikk bør være mer synlig. Miinto.no bruker google adwords for å gjøre seg mer synlig, men kommer gjerne opp under andre konkurrerende nettbutikker. Å bruke større ressurser på å fremme seg selv på enkelte søkeord, kan være en løsning hvis en ønsker det. Det er bra at de kommer opp som nummer 1 i det organiske søket når jeg søker «mote nettbutikk Norge». Det tyder på at de har gjort det godt uten å ha betalt for annonseplass. At jeg har fokusert på feil søkeord, kan selvfølgelig være tilfelle, men jeg syntes at en kan forvente at en så stor nettbutikk som miinto er mer synlig generelt.

Skjermdump
Skjermdump

Under har jeg listet opp noen av resultatene jeg fant på ulike søkeord jeg mener er relevante.

– Klær Norge = 3 i organisk søk.
– Mote nettbutikk Norge = 1 i organisk søk
– Herreklær nettbutikk = 8 på høyre side i betalt søk (annonse)
– Dameklær salg = Usynlig i betalt søk, langt ned i det organiske søket.
– Mote på nett = 6 på høyre side i betalt søk.
– Merkeklær på nett = 7 på høyre side i betalt søk og 4 i organisk søk.

Søker vi derimot på spesielle merkevarer er miinto mer synlige. Under har jeg listet opp noen søk jeg har gjort:
– Daniel Wellington herre = 1 i betalt søk.
– Armani Jeans = 2 i betalt søk.

Sett under ett vil jeg gi miinto.no terningkast 4 når det kommer til synlighet. De er godt synlige når det kommer til merkevaresøk, mens de er ikke like synlige hvis en søker på vanlige ord som «dameklær», «salg» osv. Sistnevnte kan være et forbedringspotensiale hvis kvinner surfer på nett og vil se etter salg, men ikke er merkebevisste.

4. Brukervennlighet Terning3-150x150
For nettbutikker idag vil det å være tilgjengelig på alle plattformer være viktig. Vi sitter på mobilen hele tiden, enten det er på vei til eller fra jobb eller hjemme. Miinto er gode på nettbrett og vanlig pc, men at de ikke har en mobilvennlig nettside er noe de bør jobbe med. En godt tilpasset nettside eller en app, vil være å foretrekke. Å kunne surfe på appen eller nettsiden på bussen med mobilen kan føre til flere kjøp. Hvis Miinto blir tilpasset mobilformatet eller får en app, tror jeg salget kan bli bedre og dermed konverteringsraten øke. Her kan et forslag være å bruke Mobify.com, som er en dyktig leverandør for den mobile plattformen.

Nettsiden har gode og oversiktlige menyer og en kan søke seg frem til det man ønsker på en enkel måte. En uoversiktiglig og lite brukervennlig side kan føre til at kunden heller handler et annet sted. Enkeltbutikker og spesielle merkevarer kan søkes opp. Miinto hjelper også kunden med prissammenligning på et produkt i ulike butikker. På den måten vil kunden gjennom miinto.no finne den butikken som selger plagget billigst. På salgsvarer er også orginalprisen tydelig synlig. Dermed ser kunden hvor mye de vil spare, og derfor vil muligens flere blir fristet til kjøp. Kan også være noe en kan vurdere på den endelige «kvitteringen» slik at kunden får se hvor mye som er spart totalt?

Det at kunden selv må betale kostnader på retur kan bli sett på som lite brukervennlig da «14 dagers returrett» kan misforstås. Ellers har siden mange valgmuligheter som kunden kan velge i. Ulike betalingsløsninger og måter en kan få varene tilsendt. Dette er veldig bra og gir kunden rom til selv å velge hvordan de vil ha det.

Skal en peke på noe mer som kan forbedres, så syntes jeg det var vanskelig å fjerne en vare fra handlekurven (trykk inn på bildet under). Hvis en ombestemmer seg, vil dette være et irritasjonsmoment. En tydlig knapp som: «fjern fra handlekurv», hadde vært mer hensiktsmessig enn å endre antall fra 1 til 0 (som jeg fant ut til slutt). Færre henvendelser til kundeservice vil i lengden også være kostnadsbesparende.
handlekurv

5. Kjøpsprosess Terning5-150x150
Når kunden skal kjøpe en vare er det hensiktsmessig for miinto.no å ha en enkel kjøpsprosess. Dette er viktig for å ikke miste kunden pga for vanskelige trinn. Slik jeg ser det så opererer miinto med en tredelt kjøpsprosess. Men prosessdiagrammet 1-2-3 øverst er kun synlig på trinn 2 og 3, de minst avanserte trinnene. På trinn 1, hvor kunden må fylle ut en hel del informasjon, hadde vært hensiktsmessig å gitt kunden en ide om hvor langt det er igjen til salget er i boks. Det blir kanskje enklere å taste inn informasjon hvis du vet at det kun er to trinn igjen etterpå. Så tipset blir å ha prosessdiagram på alle 3 trinnene.

Kunden kan selv velge hvilken måte varen skal bli levert på. På døra (koster ekstra) eller til et postkontor i nærheten som du selv kan velge. Kunden kan velge om betalingen skal skje umiddelbart eller senere gjennom Collector. Bra med valgmuligheter og tydelige symboler på at de er «verified by Visa», har «SSL sikkerhet» osv.

En veldig positiv ting når det kommer til kjøpsprosessen er at det ikke er en eneste forstyrrelse på siden som kan føre til at kunden klikker seg ut. Skulle kunden eventuelt avbryte kjøpsprosessen, vil en mail med handlekurven bli sendt slik at kjøpet kan fullføres ved en senere anledning. Selv er jeg medlem, så om dette også gjelder de som ikke er registrert som medlemmer før kjøpet er uvisst.
Miinto spør derfor bevisst etter mailadressen tidlig i prosessen, for å plukke opp de som hopper ut av kjøpet. Jeg gir terningkast 5 til kjøpsprosessen da den er kort, gir kjøper valgmuligheter på henting og betaling, men de kan jobbe litt med prosessdiagrammet. Som et mellomledd mellom kjøper og butikk er miinto i så måte uten kontroll på når varen blir sendt. Derfor er 2-5 virkedager greit, selvom en kan risikere at en vare du bestiller mandag kan komme mandagen etter.

6. Teknologi/hastighet Terning4-150x150
Få ting er mer irriterende enn å vente på at en nettside du vil inn på laster. Tar det for lang tid finner en gjerne på noe annet. Som nettbutikk bør siden lastes raskt. I følge webpagetest.org kommer miinto ut med følgende resultat:

Load time:
– First view: 4.809 sek.
– Repeat view: 2.774 sek.

I følge tribes.com vil en nettside som laster på over 4 sekunder gjøre at konverteringsraten synker. Miinto ligger derfor helt i grenseland her.

I følge Google page speed scorer miinto 54/100 på mobil og 75/100 på datamaskin. Her står også tiltak som Miinto kan gjøre for å bli enda bedre. Ut i fra disse målingene ser vi at hastigheten på datamaskin er bra.

7. Kundetilfredshet Terning5-150x150
Vi kjøpere vil alltid søke bekreftelse på at det vi kjøper er bra. Derfor vil vi gjerne også se om andre er fornøyde med produktene de har kjøpt på miinto. På deres facebooksider er de flinke til å besvare spørsmål kunden måtte komme med, og de er flinke til å la alle meninger stå. Hadde det kun vært positive tilbakemeldinger kunne er fått mistanke om at de negative kommentarene var slettet. Hvis kunden skal returnere en vare får man spørsmål om hva som var galt. Antall følgere på sosiale medier kan også indikere hvor mange som er fornøyde.

En annen idé kunne vært et kommentarfelt under hver produkt, slik at folk som allerede har bestilt det kan gi tilbakemelding. Om produktet fyller kravene, tipse andre om plagget er stor eller liten i størrelsen osv. Dette er noe Nelly.com allerede benytter seg av.

8. Trygghet Terning6-150x150
Miinto er slik jeg ser det en trygg nettbutikk å handle hos. Trygg e-handel merket er tydelig plassert på forsiden og noe det første en ser. Informasjon om kundeservice er tydelig på stort sett alle sider en er inne på. På forsiden kunne informasjonen til kundeservice vært enda mer synlig, men spesielt i kjøpsprosessen er det veldig lettvint å se kontaktinformasjonen på både telefon og mail. 14 dagers returrett skaper også en trygghet. En større Facebookboks på nettsiden med antall likes og hvilke venner som liker Miinto, kan være en løsning for at kunden skal se at flere handler der.

Det er gode, trygge og kjente betalingsmuligheter som er godt synlige. «Verified by visa» eller betaling senere gjennom «Collector». For kunden er også det at nesten 48000 følger Miinto på Facebook en trygghet. Miinto fremstår som en meget trygg nettbutikk å handle fra.

9. Kundekommunikasjon Terning5-150x150
Som medlem av miinto opplever jeg å få mye mail. De er gode på e-postmarkedsføring og tar det på alvor. Stort sett annenhver dag får jeg mail om ulike tilbud. E-postene er relevante da det stort sett bare kommer mail om herreklær. Jeg har ikke handlet mye klær på miinto enda, så jeg vet ikke hvor personlige og relevante disse e-mailene hadde vært hvis jeg hadde vært en jevnlig kunde. Da ville det vært naturlig at jeg fikk mer personlige forslag ut i fra mine tidligere kjøp. Derfor er det også en god ting at en som ikke kjøper mye får et bredt utvalg av tilbud. Eneste er at mail annenhver dag kan oppleves som litt mye.

De bruker Facebook i stor grad for å reklamere for sine tilbud og konkurranser. Har jeg vært inne å sett på et produkt på miinto.no, vil det alltid komme opp en annonse på facebook om denne varen. Det er merkelig få likes, kommentarer og delinger på det de poster av konkurranser og tilbud. I hvertfall til å ha 47431 følgere. Mange følgere er bra, men mange engasjerte følgere ville vært enda bedre. Instagram har 12500 følgere, toppen 150 likes. Twitter: 790 følgere men ikke oppdatert siden 2013.

Større Facebook knapp på hjemmesiden kunne vært noe slik at folk ser hvor mange som liker dem. Miinto skriver også blogg . Miinto kommuniserer godt med kundene sine og er tilgjengelige på sosiale medier. Men de sliter med å få likes, kommentarer og delinger selvom konkurransene oppfordrer til det. Jeg mener konkurransene er gode med fine premier, men de kan få flere likes og kommentarer. Kan være at en app og bedre tilgang fra den mobile plattformen kunne hjulpet på dette.

10. Priser og utmerkelser
Ut i fra hva jeg har funnet ut av, har det ikke vært utdelt noen priser til miinto.no. De er nå med i Postens kåring av «Folkets nettfavoritt». Vanskelig å trille terning her.

Informasjon:
Denne bloggoppgaven er hovedsaklig basert på Neil Patel´s «Hvordan blogge for å få seg jobb?». Patel sitt blogginnlegg, har sammen med Karl Philip Lund sitt innlegg «Derfor bør alle studenter blogge!», gitt meg tips til hvordan dette blogginnlegget burde se ut. Les mer om Patel´s innlegg her og Lund sitt her .

Kilder:
Lund, Karl Philip. : «Derfor bør alle studenter blogge!»
MacDonald, Steven. 2013 «How Site Speed & A Slow Website Impacts Online Sales» for tribes.no
Patel, Neil. 2014: «Hvordan blogge for å få seg jobb?»
Terningkast 3,4,5,6
Webpagetest
Bilde av Miinto.no
Miintoblogg
Google Page Speed:
Mobify.com
Ørvige bilder er skjermdumper fra Miinto.no

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Hva kjennetegner en god nettbutikk?

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Mandag 16 mars hadde vi om Nettsteder og Nettbutikker i forelesningen med Karl Philip Lund. Her fikk vi kunnskap om hvordan en god nettbutikk driver, men også eventuelle fallgruver mange går i. E-handel.com bruker 10 hovedkriterier når de  vurderer ulike nettbutikker, og jeg skal skal i denne bloggen skrive litt om disse 10 punktene og hva jeg mener er viktig med disse.

En nettbutikk er avhengige av at kunden klikker seg inn på nettsidene. Så hvorfor ikke starte en blogg for å øke salget og trafikken til nettstedet? Neil Patel har skrevet et interessant innlegg på sin blogg om hvordan en blogg kan øke salget. Dette er et innlegg jeg lærte mye av og som er verdt å ta en titt på. Les her. Patel sitt blogginnlegg og E-handel sine kriterier vil for øvrig være utgangspunkt i et senere blogginnlegg hvor jeg skal vurdere en norsk nettbutikk.

E-handel sine 10 kriterier for en god nettbutikk:

1. Førsteinntrykk
Når vi som kunder trykker oss inn på en nettbutikk er førsteinntrykket selvsagt viktig for opplevelsen. En ryddig, oversiktlig og ”trygg” side gjør at vi gjerne vil trykke oss videre. Er det vanskelig og rotete å finne frem, vil ikke det appellere til å gå videre. Derfor er første inntrykk viktig for en nettbutikk for å ikke miste kunden før kjøpsprosessen har startet. Selv kan jeg kjenne på at et dårlig førsteinntrykk gjør at jeg ikke vil handle der. Et godt førsteinntrykk vil også føre til at vi føler oss tryggere på handle.

USP (unigue selling propositions) vil også hjelpe oss med å få et godt førsteinntrykk, og er i så måte også viktig for å ikke miste kunden. Eksempler på USPer kan være kort leveringstid, fri frakt, stort utvalg osv. Disse USPene og nettbutikkens logo bør være godt synlige på forsiden.

2. Synlighet
Hvor synlig er butikken i google og hvor enkelt er den å finne? For å få salg, er det viktig å gjøre det enklest mulig for kunden å finn nettbutikken. Det er ulike måter å gjøre seg synlig i for eksempel google. Du har for eksempel betalt annonsering (PPC) eller organisk synlighet (SEO). Det er altså ulike metoder for å gjøre butikken synlig på nett.

3. Brukervennlighet
Å ha en brukervennlig nettbutikk er i mine øyne essensielt. Det finnes ikke noe mer irriterende enn å ikke ha oversikt når du skal manøvrere deg frem. Alle steg bør være enkle å forstå og ikke by på noen problemer. Det bør også være mulig å filtrere søket for å finne frem til eksakt det produktet en leter etter. Å være tilgjengelig på alle plattformer er også en fordel.

4. Kjøpsprosess
En vanskelig kjøpsprosess kan være en årsak til at mange kunder faller fra i denne delen av kjøpet. Mange steg og mye å skrive inn kan være et irritasjonsmoment. Et godt tegn kan være om butikken spør etter e-post adressen med en gang, slik at de kan lagre handlekurven og sende en påminnelse på mail hvis kjøpsprosessen blir avsluttet. Det bør brukes kjente betalingsløsninger og trygghetssymboler for at kunden skal føle seg trygg. Et prosessdiagram kan også hjelpe utålmodige kjøpere ved å vise hvor langt de har kommet i kjøpsprosessen.

5. Teknologi/hastighet
En god nettbutikk lastes opp på få sekunder. Finnes det noe mer irriterende enn å vente på at en nettside laster opp? Mange kunder kan falle fra hvis det tar for lang tid.

6. Kundetilfredshet
Når vi skal kjøpe en vare vil vi alltid se etter hvordan andre har opplevd produktet. Hvis det er mange som har kommet med positive tilbakemeldinger, vil det være lettere for oss å kjøpe. Men hvis det ikke er noen negative vurderinger kan en begynne å lure. Kun positive vurderinger er ikke nødvendigvis bare positivt.

7. Trygghet
Å handle på nett er i mange sine øyne ikke like trygt som å handle over disk. Derfor er det viktig å vise kunden at det er trygt å handle i din nettbutikk. Sikre betalingsløsninger, enkel tilgang til kundeservice og synlig logo kan være med på å gjøre opplevelsen tryggere.

8. Kundekommunikasjon
Hvordan kommuniserer butikken med kundene? Er det gjennom nyhetsbrev på mail? En oppdatert facebookside med muligheter for å få svar på spørsmål? Hvor ofte sendes eventuelle nyhetsbrev ut, og hvor personlige er de? En facebookside bør være åpen for at kundene skal kunne komme med konstruktive tilbakemeldinger og gode, profesjonelle svar fra butikken.

9. Priser og utmerkelser
Har butikken stukket seg frem ved å vinne priser er dette selvsagt noe de må få lov til å promotere. En bekreftelse på at butikken er god vil kunne generere kunder.

10. Konsept og strategi.
En nettbutikk bør ha en tydelig og effektiv strategi. Vanskelig å vurdere for en utenforstående, men butikken må være tydelige på hvordan de arbeider og hva konseptet deres er.

Kilder:
http://ehandel.com/
Patel, Neil. 2014 «How to Write Blog Posts That Generate Leads»

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Disse trendene vil vi se innen Digital markedsføring i 2015!

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

I de siste årene har den digitale markedsføringen utviklet seg i stor grad, og både forbrukere og selgere må følge med i utviklingen. For selgerne er det viktig å bruke den digitale utviklingen til det fulle. Mange har meninger og prediksjoner om hvilke trender vi får se i 2015 innen digital markedsføring. Jeg har sett på ulike kilder og valgt tre trender som jeg synes er spennende.

Trendene har jeg undersøkt nærmere for å få en bedre forståelse. Disse trendene er wearable technology, Mobile marketing og Big data. Etter å ha presentert disse vil jeg med mine egne ord skrive litt om prognosene rundt disse i den digitale markedsføringen i 2015.

Nike fuelband er ert eksempel på Wearable technology, som jeg har beskrevet som en trend for 2015. (Bilde hentet fra flickr)
Nike fuelband er et eksempel på Wearable technology, som jeg har beskrevet som en trend for 2015. (Bilde hentet fra flickr.com med CC licence. Fotograf: Peter Parkes)

Se bildet på flickr her:

1.Wearable technology
Kroppsnær teknologi som det kalles på norsk, har de siste årene eksplodert og elektronikkselskapene produserer tusenvis av dingser som skal hjelpe oss i hverdagen. Kroppsnær teknologi kan defineres som klær eller tilbehør med innebygget avansert teknologi. Det hele startet allerede på 80-tallet da kalkulatorklokken ble introdusert. I dag har denne type teknologi kommet mye lenger. Det finnes for eksempel smartklokker som sier ifra når vi får en tekstmelding, bh-er som forteller oss når vi har spist for mye, og armbånd som forteller hvor mye vi sover og hvor langt vi går. Ja, listen er uendelig.

I følge Forbes (Lipman 2014) har 71 % av folk mellom 16 og 24 år lyst til å gå med kroppsnær teknologi. Da er det ikke rart at elektronikkselskapene skyter fart. Markedet er enormt stort, og det er store penger å tjene. For denne type teknologi er ikke nødvendigvis billig.
En stor del av teknologien som produseres skal hjelpe oss helsemessig i hverdagen. Vi mennesker blir mer og mer opptatt av å ta vare på kroppen vår, spise sunt og trene regelmessig. Med armbånd som blant annet Fitbit, Nike Fuelband og Jawbone kan du se hvordan du sover, forflytter deg, og hvordan matvanene dine er. Disse armbåndene kan i tillegg vekke oss når det mener vi har fått nok søvn, og minne oss på at vi har bevegd oss litt for lite.

Først nå har tjenester og produkter blitt så gode at de vil gjøre en reel forskjell i folk sine liv (Asker 2015). Nye teknologier gir oss en klar helsegevinst. Nå kan kroppsnær teknologi forhindre infarkt, krybbedød, diabetes og slag. Og det jobbes på spreng for å utvikle nye ting. For eksempel blodprøver i hjemmet eller gjøre tester som mobilen behandler og gir deg beskjed når du må gjøre ditt og datt. En slik fremgang i 2015 ville selvsagt vært i foretrekke.

Jeg ser på kroppsnær teknologi som en meget viktig utvikling for oss mennesker. Alt kan tilrettelegges og personaliseres i større grad, og brukes på kroppen. I 2015 er det i følge flere noe vi vil se i enda større grad enn i 2014. All denne utviklingen gjør at vi som markedsførere må tenke ulikt enn før for å tilfredsstille kundens behov. For oss markedsførere kan Wearables brukes til å nå ut med vårt budskap på nye måter. Ved bruk av wearables i markedsføringen kan en vise at bedriften er nytenkende og følger med i tiden. Det vil kunne skape en trygghet hos kunden hvis det f.eks. følger med kroppsnær teknologi som forhindrer krybbedød for barnet ditt. Dette kan være noe markedsførere kan «tjene» på.

Ved utviklingen av mer og mer Wearable tecknology, vil kundens valgmuligheter bli større. Hvis denne teknologien utvikles og blir like populært som en tror, er det naturlig å anta at den digitale markedsføringen vil følge etter i 2015 (4 digital marketing trends 2015).

2. Mobile marketing.
Etter at smarttelefonen kom på markedet har mennesker blitt mer og mer avhengig av mobiltelefonen. Vi er online 24 timer i døgnet, og flere av oss sitter betydelig mer på mobiltelefonen enn på PC. Dette gjør at markedsførere må følge med på utviklingen, og tilpasse seg til de mobile plattformene. De aller fleste nettsider har en mobiltilpasset versjon, og aller helst skal de ha en egen app. En dårlig tilpasset mobilplattform kan føre til at mange kunder velger noen andre. Her er en av flere artikler som peker på mobile marketing som en trend vi skal se opp for i 2015 (Digital Marketing trends 2015).

BIlde hentet fra flickr.com med CC licence. Foto av: SocialmediaVideomarketing
BIlde hentet fra flickr.com med CC licence. Foto av: SocialmediaVideomarketing.

Se bildet på flickr her:

Hvor enn vi ser rundt oss, bruker folk mobilen sin på en eller annen måte. På t-banen sitter vi med musikk i ørene, leser nyheter, spiller spill, sender meldinger og er på sosiale medier. Mange ulike tjenester har smeltet sammen, i det vi kaller konvergens. Vi bruker mobilen overalt, hele tiden. For bedrifter er det derfor essensielt å kunne tilpasse sine tilbud til mobilformat. For markedsførere betyr det at det er viktig å være tilstede på denne plattformen. F.eks. via en app. En kvinne kan bruke appen for å se tilbud på den lokale klesbutikken, eller mannen på den lokale sportsforretningen. Markedsføringsmessig betyr det også at de må tilpasse kommunikasjonen til mennesker på farta.
Det er på langt nær alle som har sett viktigheten i å fungere på flere plattformer enn vanlig pc. Vi forbrukere vil ha det enklest mulig og gidder ikke zoome og måtte treffe en liten knapp på skjermen, da formatet ikke er tilpasset mobil. Dette skaper en negativ assosiasjon med bedriften, selv før en har fått produktet.

3. Big data
De siste årene har selskaper blitt flinke til å samle informasjon om sine brukere. Enorme mengder med tall og informasjon samles inn og lagres i databaser. Kommunikasjon tilpasset den enkelte blir stadig viktigere. Men det hjelper ikke å sitte på denne informasjonen om man ikke klarer å utnytte den maksimalt. Erik Eskedal har nevnt Big data i trender for 2015 og viktigheten for bedrifter å utnytte de tallene de får inn for å kommunisere til den enkelte. For markedsføringen er målet å kunne tilby de rette produktene til de rette kundene på det tidspunktet de ønsker seg produktet.

For du har kanskje opplevd å scrolle nedover nyhetsfeeden på Facebook og tenke at annonsene passer ekstremt godt med hva du har vært inne på i det siste? Facebook samler inn enorme mengder med informasjon, selv når du er logget ut av nettsiden. På den måten får de informasjon om hvilke nettsider du besøker, og kan skreddersy annonsene som vises i nyhetsfeeden din (Carlsen & Olsson 2014 og Thorenfeldt 2011)

MEC Global beskriver at innsamling av informasjon ved hjelp av informasjonskapsler eller ”cookies” allerede har foregått en god stund, uten at bedriftene har klart å utnytte tallene fullt ut. 2014 var året der man virkelig begynte å tenke på hva man skulle bruke all informasjonen til og hvilken verdi dette hadde for markedsføringen. Denne utviklingen vil fortsette i 2015, og vi kan se at selskaper blir flinkere til å skreddersy markedsføringen til sine brukere. SÅ blir det spennende å se om de klarer utvikle dette ytterligere.

Å forutse hvordan fremtiden vil se ut er ikke lett, men det er en grunn til at jeg har valgt de tre trendene jeg har gjort. Ikke bare er de spennende, men jeg tror de vil bli viktige i 2015. Big Data vil bli utnyttet i større grad enn før, og kroppsnær teknologi vil utvikle seg til å hjelpe oss personlig i større grad.
Mobile marketing vil i mine øyne være viktig for de fleste bedrifter, for å være tilgjengelig på mobil, enten App eller tilpasset nettside. Prognosene for disse trendene ser jeg derfor på som positive da potensialet på langt nær ikke er utnyttet til det fulle. Det blir spennende å se trendenes utvikling i 2015, og se hvem som har forutsett rett og galt.

Hvilke trender tror du vi vil se i 2015? Kommenter gjerne under.

Kilder:
– Asker, Cecilie. 2015 «5 digitale trender for 2015» for aftenposten.no
– Carlsen, Helge. Olsson, Svein Vestrum. 2014 «Slik lar du deg overvåke hver dag» for nrk.no
– Eskedal, Erik. 2015 «Digitale trender 2015»
– Lipman, Victor. 2014 «71% Of 16-To-24-Year-Olds Want ‘Wearable Tech.’ Why Don’t I Even Want To Wear A Watch?» for forbes.com.
MEC Global
– Parkes, Peter. 2013 «Nike fuelband» bilde fra flickr med CC license.
– SocialMediaVideoMarketing. 2012 «Mobile marketing» bilde fra flickr med CC license.
– Thorenfeldt, Gunnar. 2011 «Slik overvåker facebook deg!» for dagbladet.no
– Wearable devices. 2014 «What is a wearable device?»
– Wegert, Tessa. 2014 «10 Digital marketing trends for 2015!»
– 3sixty Interactive. 2014 «Top 4 list of things to come for Digital Marketing in 2015!»

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Tørr du takke nei til sjefen?

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Hvem vi er venner med og hvem vi kjenner, er med på å bygge nettverket vårt og sier noe om vår sosiale kapital. Men hva med sjefen? Skal vi være venn med han/henne på Facebook? Jeg vil prøve å belyse denne problemstillingen.

I dagens digitale verden finnes det mengder av sosiale nettverk. Vi tar i bruk Facebook, Twitter, Instagram, SnapChat, LinkedIn, Flickr og andre. Plattformene bygger og gjør det enklere å vedlikeholde nettverkene våre, enten det er de vi har svake eller sterke bånd til. Kommunikasjonen med gamle klassekamerater, dine beste venner og familie blir enklere og mindre kostbar både i tid og penger. Sosiale medier muliggjør også det å komme i kontakt med folk du ellers ikke hadde kunnet komme i kontakt med. Gjennom grupper på Facebook eller # på Twitter kan du finne frem til personer med felles interesser. På denne måten kan vi si at sosiale nettverk i større grad hjelper oss med å bygge bånd og nettverk enn før.

Sosiale medier har gjort at flyten av meninger og kunnskap i større grad er tilgjengelig for allmennheten. Med dette mener jeg at vi når som helst kan dele eller kommentere hva vi mener og har erfart. Dermed er det enklere å finne mennesker med like verdier og meninger som deg selv, og dermed bygge nettverk. Dette kan også ha sine negative sider, da folk med uærlige hensikter enklere kan finne sammen. Eller er det en risiko de ønsker å ta over nett?

Betydningen av sterk og svake bånd

Arent Greve har skrevet en artikkel om betydningen av sterke og svake bånd. Han beskriver sterke bånd som familie, nære venner og folk du kan snakke om alt med. Svake bånd er de personene som du ikke har like god kontakt med, men kan skaffe nyttig informasjon og være viktig når du skal søke jobb. Greve viser til en studie hvor svake bånd i større grad gir informasjon om ledige stillinger enn sterke. Derfor kan det være viktig å ha kompisen fra ungdomsskolen som venn, selvom dere ikke prater så mye lenger. Svake bånd kan altså være en brobygger for å få en jobb. Samtidig er tillit viktig i et nettverk og når en skal skaffe seg jobb. Derfor er sterke bånd sentrale når du skal anbefale noen du har i ditt nettverk. Både svake og sterke bånd er viktige når vi skal skape oss et nettverk.

Mark Granovetter presenterer uttrykkene bridging og bonding. Har vi sterke bånd til folk, vil tilliten øke, og vi vil få større muligheter i f.eks. jobbsammenheng. La oss si at vi bygger sterke bånd og bygger opp tilliten til en viktig person i næringslivet. Denne personen kan dermed være et viktig mellomledd som gjør at vi blir anbefalt til en jobb i denne personens nettverk. Bridging beskrives som en brobygger til et annet nettverk og miljø. Dermed er det viktig å bygge broer for å få muligheter.

Facebook og LinkedIn er i så måte en glimrende arena for å bygge disse nettverkene. Hvem du følger, hvem som følger deg, hvordan profilen din er satt opp, er viktig for å bygge din identitet på LinkedIn. På Facebook er det noe annerledes slik jeg ser det. Skal du godta alle forespørseler du får? Skal du si nei bare fordi du ikke vil identifiseres med den personen? Hvor er grensen for hvem du har som venn? Det viktigste er hva du legger ut, og hvordan du fremstår.

Skal jeg takke ja til venneforespørselen?

Mange har fått en venneforespørsel fra sjefen, læreren eller kollegaen på jobben. Hva skal man si? Er det frekt å takke nei? Vil de ha kontroll på privatlivet ditt, eller er det bare en vennskapelig greie? Adecco-sjef Anders Øwre-Johnsen er ifølge dinside.no negativ til at sjefen sender venneforespørsel. Men er det riktig?

Fordeler

Det kan være smart å ha disse personene som venn, da andre kan se at du har denne «autoriteten» i ditt nettverk. Hvem vet, kanskje du får din neste jobb fordi du har denne personen i nettverket ditt? Det er heller ingen ulempe å vise at du ikke har noe å skjule ved å godta forespørselen. Så lenge du ikke fremstiller deg selv som en helt annen enn den du er i virkeligheten. Da kan det slå motsatt vei. Ved å være venner kan en finne felles interesser og kommunisere. Jeg tenker også at hvilken type jobb du har er viktig for om du skal være venn eller ikke.

Ulemper

En arbeidsgiver skal være forsiktig med å blande jobb og privatliv med sine arbeidere. For arbeidstaker kan en slik forespørsel være vanskelig å takke nei til. Du avviser ikke sjefen. Men det er også flere ulemper med det å være venn på sosiale medier. Faren for at kompisene dine legger ut et bilde fra lørdagen da du lå med hodet i doskåla, eller at du skriver noe som kanskje ikke sjefen bør se er tilstede. Tråkker du feil, kan du miste jobben (som denne damen) Nå kan en tilpasse hvem som ser hva, så det er en fordel. Men hvorfor skal en da være venn med vedkommende? Hva vil de oppnå? Vil de bare bygge nettverk og ha flest venner? Å ha 5000 venner kan like godt bety at du har lavere terskel for å legge til/godta folk. Å ha et mindre men bedre nettverk tror jeg er bedre. Vil du være han som kjenner alle, eller han som kjenner de beste?

Å takke høflig nei til forespørselen er i mine øyne ikke noe tegn på at du har noe å skjule. Det må være lov å ikke ha sjefen hengende over seg på nettet også. Da sier jeg ikke at det er fritt frem for slibrige kommentarer om sjefen på facebook, være pålogget i arbeidstida eller legge ut drøye bilder fra julebordet. Men muligheten til å ikke måtte tenke over alt en gjør i like stor grad. Å ha sjefen som «venn» på LinkedIn blir noe annet, mer jobbrelatert og kanskje å foretrekke fremfor Facebook. Der viser dine kontakter i større grad hvilket nettverk du har innenfor arbeidslivet.

Som fremtidige markedsførere, bør vi ha kompetanse rundt bruken av Facebook og sosiale medier. Når vi først snakker om Facebook har det blir en enorm markedsføringskanal. Hva engasjerer leserne? Hvilke etiske retningslinjer som finnes for markedsføring på sosiale medier er også viktig. Å markedsføre på Facebook gir mulighet til to-veis kommunikasjon og en større nærhet til kundene. Kundene kan gi kritikk direkte, samt at bedriftene kab svare. Det er derfor lettere å nå ut til kundene. Markedsføring på nett er også kostnadsbesparende da flere kostnadskrevende ledd faller bort.
Det er altså mange gode grunner til at det er viktig for oss fremtidige markedsførere å ha kunnskap om sosiale medier.

Sosiale medier har åpnet nye dører for markedsføring, og riktig bruk kan gi stort engasjement rundt bedriften. Men om vi skal godkjenne en venneforespørsel fra sjefen eller læreren er det ulike meninger rundt.

Ville du vært venn med sjefen din på sosiale medier? Hvordan ser du på viktigheten av sterk/svake bånd i ditt sosiale nettverk? Sleng inn en kommentar og diskuter under!

Kilder:
– Bråthen, Torgeir. 2010 «Fikk sparken etter facebook-melding!» for nordlys.no
– Greve, Arent. 1998 «Betydningen av svake og sterke bånd i sosiale nettverk!» for tidsskriftet Magma. Econas tidsskrift for økonomi og ledelse.
– Hovtun, Lars Magne. Skjervold, Helle. 2015 «Vil forby snapchat, whatsapp og facetime!» for aftenposten.no.
– Picard, Kristina. 2010 «Du kan fint være venn med sjefen!» for dinside.no

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Er Apple Watch starten på en ny tid for armbåndsuret?

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Jeg vil i dette blogginnlegget fortelle litt om Apple Watch og denne teknologiske nyvinningen, hvem som får bruk for denne, samt eventuelle konsekvenser den kan få for dagens produkter og tjenester. Vår foreleser i «Digital Markedsføring», Arne Krokan, har skrevet blogginnlegget «Hvordan utvikles ny teknologi» og anbefales å lese. Jeg tar også utgangspunkt i denne i dette blogginnlegget.

De siste tiårene har innovasjonene og de tekniske nyvinningene kommet på løpende bånd. Vi har fått bl.a. smart-telefoner, smart-tver og opptaksfunksjon på tv-boksen til glede for bl.a. mødre som går glipp av «Frustrerte Fruer» når gutta i huset skal se fotball. Alt er nå kun et tastetrykk unna for oss alle. Det er bare å si som min bestemor; «alt er så nymotens og teknisk nå». Det har hun rett i.

Den teknologiske utviklingen har skutt i været, og konvergensen er stor. Med konvergens menes at ulike teknologier smelter sammen. Vi kan f.eks. høre på musikk, se tv, ta bilder og betale regninger fra mobilen. Jeg har bitt meg merke i Apple Watch, som ble lansert 9 september 2014. I følge dinside.no skal vi i Norge få glede av klokken fra en gang i starten av 2015.

Apple Watch. Hentet fra flickr.com med CC licence. Foto av: Shinya Suzuki
Apple Watch. Hentet fra flickr.com med CC licence. Foto av: Shinya Suzuki

 

Se bildet på flickr her:

Så hva er det med smartklokken Apple Watch? Apple Watch er ikke den første smartklokken som kommer, men den inneholder en ny teknologi. I 2014 var det ifølge dinside.no mange smartklokker som kom på markedet uten suksess. I følge Apple er deres smartklokke unik da den inneholder en ny teknologi de kaller for «Digital Crown». «Entirelly new, yet immediately familiar» som de sier selv. Helt nytt, men likevel gjenkjennelig. I linken over kan du lese mer om andre funksjoner.

Samtidig som iPhone 6 og 6s ble lansert, fikk vi også se Apple Watch for første gang. Jeg ser på utviklingen av Apple Watch som spennende da den gir det klassiske armbåndsuret nye funskjoner. Nå får du ikke lenger bare tiden, men også en hel datamaskin med ulike valgmuligheter når du titter ned på armen. Teknologien Apple har utviklet kalles som sagt «Digital crown» og gjør det å forstørre innhold på små skjermer mulig. På denne måten har klokka noe nytt, og skiller seg dermed ut fra andre smartklokker og andre klokker. Det blir spennende å se hvordan salget av det vanlige armbåndsuret vil påvirkes. Vil folk holde seg til den klassiske fordi de syns Apple Watch blir for avansert eller unødvendig? Kanskje vi har det vi trenger på telefonen, og klokka blir overflødig? Eller er folk så nysgjerrige når ny teknologi kommer at de løper til butikken?

Så hvordan vil Apple Watch påvirke dagens produkter og tjenester? Jeg tror det kan være en mulighet for at Apple Watch og kommende konkurrenter vil ødelegge for den klassiske klokka på lang sikt. Samtidig er armbåndsuret en klassiker. Etterhvert vil prisen på klokker med teknologi som Apple Watch synke, og da vil de som lager dagens klokker måtte utvikle seg eller gi seg pga lav etterspørsel. Utviklingen av Apple Watch og «Digital crown» ser jeg altså på som negativ for den vanlige klokken rundt armen slik vi kjenner idag. Jeg syns vi allerede har sett at den i større grad har blitt et klesplagg og et motesymbol etter at vi fikk mobiltelefoner med klokke. Selv har jeg flere bekjente som bærer armbåndsur som ikke fungerer, men gjerne passer til outfiten.

Krokan beskriver i sin blogg som sitert over, tre ulike måter teknologi utvikles på:

– kontinuerlig utvikling av eksisterende teknologi. (Fra iPhone 4 til 5)
– konvergens.
– disruptive innovasjoner.

Jeg mener teknologien i Apple Watch er en teknisk konvergent utvikling da du f.eks. kan spille musikk, ha kalender, sende meldinger eller bruke kartfunksjon på klokken din. Flere ting smelter sammen til en ting. Det blir nesten som å ha en iPhone rundt håndleddet. En disruptiv innovasjon betyr at det er en nyskapning som forstyrrer det eksisterende markedet. Det er altså ikke en forbedring av et produkt, men en innovasjon. Om Apple watch og «digital crown» er det med det første er spennende å diskutere. Ja, teknologien i klokkene er ny og vil kanskje med årene viske ut de klassiske armbåndsurene. Men folk er også noe skeptiske til ny teknologi med en gang den kommer. Når vi samtidig har en eldre generasjon som alle bruker armbåndsur, er det uvisst om klokker med denne teknologien vil ta over med det første. Muligens i de yngre generasjonene?

Nye teknologier og klokker som denne skaper skillelinjer i samfunnet, da du har dem som har det og ikke har det. I starten vil Apple Watch være så dyr at ikke alle har råd til den. Teknologien blir for de rike og spesielt interesserte. Men så er det jo som andre ting, at ny teknologi vil komme og Apple Watch vil ikke være det som er mest inn. Dermed vil også prisen synke og flere vil kjøpe både Apple Watch og andre klokker med lignende teknologi som «Digital Crown».

Direkte tror jeg unge mennesker er de som vil benytte seg av klokken. Folk som er unge og nysgjerrige fremfor de eldre og konservative. Derfor tror jeg teknologien vil utvikle seg sterkere og sterkere med årene som kommer, da «Digital crown» og smartklokker er for smått og avansert å sette seg inn i for eldre idag. En brukervennlig iPad med store tegn og skrift er noe annet. Vil med tiden urmakeryrket forvitre pga en disruptiv teknologisk utvikling som Apple Watch og «Digital crown»? Det er klart at det følger med både utfordringer og muligheter med denne teknologien Apple har kommet med. Dette vil mest sannsynlig også bli ulikt fra land til land. Utviklingen av teknologien er det ingen fasit på hvordan vil se ut, men spennende å følge den blir det.

Hva tror du om Apple Watch og klokkens fremtid? Kommenter og diskuter i feltet under.

Kilder:
Apple Watch
– Christensen, Clayton «Disruptive innovation»
– Krokan, Arne «Hvordan utvikles ny teknologi?»
– Suzuki, Shinya. «Apple Watch» bilde fra flickr med CC-license.
– Østvang, Kirsti. 2015 «Dingsene vi gleder oss til i 2015» for dinside.no

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Digital Markedsføring! Lage blogg sa du?

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

Velkommen skal du være til bloggen min. Det er en setning jeg ikke trodde jeg skulle skrive, men nå er jeg altså i gang. I forbindelse med valgfaget Digital Markedsføring, vil jeg dette semesteret bruke denne bloggen aktivt. Det blir en ny, spennende og annerledes erfaring enn det jeg har hatt før, men en utfordring jeg ser frem til. Under kan du se min presentasjonsvideo og du kan også lese mer om meg og mitt liv under «Om meg».

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail